Drøm blir ord og bilder

Av Turid Larsen

Folk snakker om sex, men de tør ikke snakke om drømmene sine, sier A. C. Kleppe, lyriker og fysiker som nå er kommet med sin femte bok, novellesamlingen «Her ute».

Foto: Mimsy Møller

A. C. Kleppe har etter fire diktsamlinger skrevet en novellesamling.

De fire første bøkene til Kleppe var alle diktsamlinger. Den første kom i 1990 og hadde tittelen «Bilder tegnet i dagslys»

Når det gjelder drømmer er Kleppe uten frykt, hun ikke bare snakker om dem, hun skriver om dem og maler dem!

En gave

Hun husker dem klart og tydelig, og en av de tydelige pryder omslaget på hennes nye bok. Det viser to hvite hester i et grønt alpelandskap.

Karakteristisk nok er boka delt inn i to deler der den første har tittelen «Drømmer» og den siste «Våken».

– Det er en gave å huske sine drømmer, sier Kleppe. – I noen tilfeller kan jeg bruke dem som utgangspunkt for historien, noe å spinne videre på, sier hun.

Slik hun gjør i de fjorten fortellingene, der drømmer og virkelighet både flyter i hverandre og støter mot hverandre, og der mennesker forsøker å tolke og forstå både seg selv og sine nære og kjære mennesker og minner. For hos Kleppe handler det om kjærligheten, om utryggheten på egne og andres følelser, om tap og sorg og om språkets grenser.

Utfordringen

Astrid Cecilie Kleppe, de to initialene står for Astrid Cecilie, er datter av tidligere finansminister Per Kleppe, og er utdannet fysiker. Til daglig arbeider hun nettopp fysikk, som hun kaller den grunnleggende vitenskapen der alt er nøyaktighet.

Hun er vokst opp i Norge, men har bodd store deler av livet sitt utenlands, mange år i Sverige og flere år i Frankrike.

– Min mor var svensk, sier Kleppe, og derfor har jeg naturligvis et veldig sterkt forhold til svensk språk, og fordi det ligger så tett opp til det norske, kan jeg noen ganger bli veldig usikker. Problemet med å leve så mange år i forskjellige land er at du ender med ikke å ha et språk som er helt ditt eget.

– Jeg kan være litt misunnelig på nordmenn som tar alt for gitt språkmessig, sier Kleppe som har sett det som en stor utfordring å kunne ta fatt i det norske språket i en prosatekst.

Norskhet

– Jeg er veldig opptatt av identitet og språk. Norskhet er for meg ikke bare en konstruksjon, som eksempelvis Thomas Hylland Eriksen hevder. Norskhet eksisterer i høyeste grad. Det etniske er veldig viktig.

– Fordi jeg har bodd så lenge i Sverige opplever jeg veldig sterkt den store forskjellen mellom det svenske og det norske. Svenskene er veldig velorganiserte, det meste går på skinner, og noen ganger kunne jeg ønsket meg noe av dette velorganiserte her i Norge. Nordmenn roter og står i, de kan bli rasende og pasjonerte i en ganske annen grad enn svensker, ikke minst når det gjelder språk.

Som nynning

– Hvordan ble din første diktsamling til?

– Diktene bare kom plutselig og nesten uventet. Jeg var i Vardø på et seminar for fysikere, det var full sommer og fullt lys og jeg ble nesten manisk. Så kommer disse diktene, som jeg straks skrev ned, nesten intuitivt.

Kanskje ikke underlig da at Kleppes første diktsamling har tittelen «Bilder tegnet i dagslys».

Litt uvillig sendte hun diktene inn til et norsk forlag, og i løpet av tolv år ble det fire samlinger.

– For meg blir diktene til som en slags innvendig nynning, noe i slekt med sang. Mens prosaen krever mer av refleksjon og analyse. Uansett ser jeg på skrivingen som en mulighet til å forstå, føre en dialog med mitt andre jeg.

– Jeg ser også skrivingen som en mulighet til å fastholde noe kostelig, fange noe underveis av den pågående tiden.