Det var en gang en skog

av Astrid Kleppe

(Utgitt på forlaget Cappelen)
Det var en gang en skog, av Astrid Kleppe er hennes fjerde utgivelse og føyer seg galant inn i rekken blant Bilder tegnet i dagslys, Før snøen samler stjerner og Å løpe over en eng. Boken inneholder tilsammen tjueseks dikt som alle på sin måte utfyller hverandre og utgjør et samspill av tanker omkring verden slik den er, og vårt forhold til å være en del av den. Diktene har et modernistisk og utradisjonelt oppsett, uten rim, takt og tone. Men likevel er språket flytende og lyrisk ved at vitenskapelige og dagligdagse ord mikses med stemningfylte skildringer av natur og omgivelser. Innholdet er likevel ikke modernistisk, men minner snarere om en protest mot modernismens realistiske tenkemåte om at man kan få en forståelse av naturen og ta kontroll over den.

«En gang har evigheten gått i dette landskapet», lyder første setning av diktsamlingen. Diktene gir deg en nostalgisk følelse av å være en del av en endeløs og evig historie. En del av noe som er større enn deg selv. Noe du er en del av, uten å forstå det. Diktene gir deg tanker om religion, natur og vitenskap, uten noe nødvendig skille mellom disse. Skillet mellom den subjektive verdensanskuelsen og den objektive, flettes inn i hverandre uten at de nødvendigvis krever en gjensidig forståelse. De omhandler en måte å forstå eksistensen på, hvor jeget er en del av en verden man er avhengig av, men vanskelig kan få en absolutt forståelse for. Men likeså er ikke jeget mindre enn denne helheten, snarere en del av den. Diktene gir leseren en trygghet for alt det fremmede man omsluttes av som en del av verden.

Dette er tanker diktene kan gi deg. I hvert fall dersom du er en del av samme historie som meg. Viktige tanker kommer fram av diktene til Kleppe. Overlatt til tanken som tolker. Mye filosofi ligger mellom linjene. Diktsamlingen anbefales for den som vil lese dikt med meningsfullt innhold, om tanker som alltid vil være en del av historien.

Det eneste som kan utsettes på denne diktsamlingen er at den ikke er på nynorsk.

Av: Ida Marie Haugen